Buekorpsene i Bergen

Når, hvor og på hvilken måte ble Buekorpsene til i Bergen

Helt tilbake til Ludvig Holberg sine dager berettes det om dette fenomenet der gutter leker og marsjerer i gatene. Borgerbevæpningen fascinerte gutter på 17-1800 tallet. Det ble bygget egne guttefestninger og borger hvor en lekte og bedrev med "kriger" imot andre guttegjenger. Konsul August Konow beretter i fra sin levetid på slutten av 1700 tallet av der fantes guttegjenger og gutte kompanier som marsjerte og kriget imot hverandre. Det var Nordnæs Kompani og Nykirkealmeningens kompani disse guttegjengene kalte seg for. De var direkte kopier av borgerbevæpningen.

Borgerbevæpningen var spesielt uniformert og det er en del fellestrekk å hente for buekorpsenes uniformering. De høye hattene med dusk brukte buekorpsgutter ikke, men sabler, epåletter og dressuniform er fellestrekk.

Stiftamtmann Fredrik Hauch (f. Halden og bosatt i Bergen) beretter på samme tid om gutte gjenger som kopierte borgerbevæpningen. Navn som fjeldeguttene, markeguttene og dræggaguttene var ikke ukjent på slutten av 1700 tallet. Johan Sebastian Welhaven med sitt dikt "børnelege" i fra 1839 gir oss et bilde i fra hans barneår i 1814:

"Vi stilledes os siden i lange Rader, marsjerende tappert i byens gader ;vi plyndrede Søstrenes Dukkeskrin og gjorde Mundurer av silke og lin. I krigsraadet taltes med meg en vekt om fienden stilling og skjulte planer, paa chefens kommando, vi stormede kjækt med skillingstrompeter, karduspapirfaner"

Fra 1830 tallet berettes det i fra Nils Hertzberg følgende:" Det var organiserede guttebander i de forskjellige bydele, som under vexlende Allianser leverte hverandre hele feltslag: Nordnæs, Drægge -, Nøste-, Skive - Gutterne. Der udstiledes vakter, udstedes spejdere, foretoges strategiske bevægelser for at overraske fienden.

Byen var delt opp i deler, områder der guttebandene marsjerte og disse beholdt sine egne områder fri fra andre gutter og bander. Disse var kopier av borgerbevæpningen i Bergen.

Slik kunne guttegjengene eller gutters måte å kopiere borgebevæpningen på i fra 1780 til 1840-50 tallet. Det må sies at forløperne til det vi i dag kaller for buekorps er langt mer fredelig skue. At buekorpsene også hadde sine slag og intriger kan så være, men på en annen side er denne organiserte gutteleken som buekorpsene representerer en form for barne og ungdoms arbeid som er unik. Disse barn og ungdom styrer og har det fulle ansvaret selv. Her læres der disiplin, kameratskap (hele livet igjennom) og her er det samhold og enighet. På 1850 tallet så herjet disse guttebandene og den voldelige og fiendtlige linjen måtte engang ta slutt. Hvem som sluttet fiendskapet og ble til en mer organisert guttelek først, er usikkert.

Skuteviken på 1800 - tallet

Men så er det også usikkert om når og hvilke buekorps som var først ute. Markens Bataljon sies å være eldre, Skutevigens Buecorps sies og være i fra 1853, noe en kan fastslå. Nøstets Bataljon sies å være eldre, Ladegårdens sies å være ifra 1850 tallet, samt også Krohnevikens Bataljon og slik leser en om en del buekorps stiftelse og start. Dræggens Buekorps sier at de er eldst og da startet det hele i 1856 og det 3 år senere. Det kan antas at det forveksles litt på 1850 om når denne gutteleken ble organisert som buekorps og når den fremdeles var av den gamle sorten krigere. På en annen side så kan en med en fastere hand tro på bevismateriale av faner, offisersrekker og annet.

Det beste er å gledes over at i 1850 årene startet buekorpsene opp sin drift i bydeler som skapte patriotisme, samhold i strøkene og tromming i byens gater. Så er det bare Bergen i hele verden som har opprettholdt denne tradisjonen. I våre dager finnes der 15 buekorps, mens i historien kan vi nå opp til i underkant av 200 tradisjonsrike buekorps i Bergen. Bergen har nok hatt de fleste buekorpsene i historien og kan betegnes som buekorpsenes by.

Når det gjelder hvilket buekorps som var først med i flaggtoget 17 mai etter at det toget ble innført i 1878,så var det Nordnæs Bataillon i 1879 som gikk med hele 205 soldater og 20 trommeslagere. Først i 1883 kom Dræggens med og i 1890 Nygårds Bataljon. I 1893 kom Søndagskorpsene med i et varierende antall. Senere oppstod det uenigheter om plassering og hvem som skulle få gå først i flaggtoget. Søndagskorpsene følte at Lørdagskorpsene overtok hele flaggtoget og fikk gå først bestandig. Dette ble rettet opp på senere.

I 1936 i April og Mai måned ble det laget en buekorps avis som het Bergens guttekorpsblad. Den ble gitt ut i 2 eksemplarer og kostet 10 øre. Headlines den gang var: "De Bergenske gutter i live siden fader Holbergs sine dager". Det var et intervju med Nordnæsgutten Kristian Bing på forsiden om den saken. Det eldste buekorpsbladet som er gitt ut var Fjeldegutten i 1931 etter det en vet.

Buekorpsenes styringsform

Hvert buekorps ledes av et råd som består av de aktive selv. Hvert år avholder buekorpsene valg av offiserer og en sjef. Buekorpsene har sine egne lover som underbygger hva rådet er og hvem som skal være med der. Som regel består rådene av offiserer og sjefen. Disse har ansvaret for korpsets drift og leder/styrer korpset som de selv ønsker det. Dette skal skje uten innblanding i fra andre eller utenforstående.

Dette styringsmønsteret har fungert i snart 150 år og det fine er at guttene selv lærer å ta ansvar og lede hverandre fram på en tillitsfull måte. Sjefen organiserer og holder troppene samlet under det samholdet som rår i buekorpsene. Buekorps er kanskje den eneste formen for barne og ungdomsarbeidet som bæres og ledes av barn og ungdom selv. Gamlekarer og foreldre er utenfor stående og kan kun hjelpe når de aktive ber om det. Dette store ansvaret og arbeidet er noe buekorpsene har i alle år har greid å drive selv på en forsvarlig og god måte.

Hvert buekorps har gjerne støttegrupper som består av en gamlekar forening, foreldre forening eller en damegarde. Disse støttegruppene kan de aktive guttene henvende seg til når de selv ønsker hjelp eller støtte. Disse støttegruppene har ingen anledning til å gripe inn eller dirigere rådet. En kan gi råd og hjelp som de aktive selv vurdere kan følges.

Lørdagskorps/Søndagskorps Buekorps som er borte

Buekorpsenes utvikling og fremtid

Publisert den: 2004-03-31 (299773 lesninger)

[ Tilbake ]