Buekorpsene i Bergen

Hva er et Lørdagkorps og hva er et Søndagskorps?

Side: 1/2

Forord

Da buekorpsene ble til for snart 150 år siden så dukket det opp 2 store allianser i historien. På mange måter menes det at disse allianser var mer opprettet p.g.a. klasseskillet i samfunnet. Mange gutter på 1800 og tidlig på 1900 tallet var i arbeid og kunne derved ikke marsjere om lørdagene.

Det oppstod typiske "arbeiderkorps" som igjen var sønner av arbeider familier som bodde i byens arbeider strøk. Denne tiden da dette gjenspeilet seg og hadde sitt særpreg i tiden1860 til 1930 årene. Ordtaket lørdagskorps og søndagskorps ble til ut i fra den hverdag gutter hadde uti fra det sosiale samfunn en da levde under.

Uansett så gjorde både lørdagskorpsene og søndagskorpsene seg til kjenne gjennom mange fellesutmarsjer, felleslandturer og tiltak. De felles arrangementene som ble til i de tidligere tider skapte ofte konflikter og debatter som f eks 17 mai og flaggtoget eller andre saker som dukket opp. Vi skal se litt nærmere på samarbeidet, samholdet og det som hendte i de tidligere tider og fram til i dag.

LØRDAGSKORPSENE

De består av Nordnæs Bataillon, Nygaards Bataljon og Dræggens Buekorps. Når lørdagskorpsenes forbund ble stiftet og opprettet er litt usikkert. Det virker sånn historisk at alt utenom felles utmarsjer eller landturer så kriget gjerne disse 3 korpsene seg imellom eller imot en annen. En kan tro at alt i 1861 ble en i det minste enig om felles utmarsjer blant de tre lørdagskorpsene. På denne tiden så var det typiske guttebande og steds patriotismen meget stor. Mens en utad kunne opptre med en viss respekt for hverandre.

Den første felles utmarsjen ble hele 4 lørdagskorps for på den tiden var Fastings Buekorps ett av lørdagskorpsene i Bergen. Det en vet om Fastings Buekorps er at dette er en del av sammenslåingen som ble til Sydnæs Bataljon. Når Fastings Buekorps ble nedlagt eller om de gikk over til å bli Sydnæs Bataljon vet en ikke så mye om. Det sies bare at Fastings Buekorps ble nedlagt på 1860 tallet for å være på en mer sikre siden. Årstad ble målet for denne fellesutmarsjen den 24 juni 1862. Buekorpsene var ikke store på denne tiden og de talte rundt en 20-30 gutter disse buekorpsene den gangen. Det sies i Dræggen historiesamling at en var kritisk til de andre tre korpsene som ikke kunne marsjere eller holde seg samlet på tilbake turen ned Kalfaret, Byporten til Torget.

Dræggens gutter likte ikke det elevene som de andre buekorps stellet i stand. På Torget ble sies det at Fastings Buekorps og Dræggens gutter hyllet hverandre før en marsjerte til hver sitt strøk. Fastings Buekorps og Dræggens stod hverandre korps nær på denne tiden. Ellers var det ikke noe godt forholdt de andre buekorps imellom om en ikke små kriget. Dræggens og Nordnæs stod hverandre sterkt imot, de gikk ikke så godt overrens. Mens Dræggens og Nygaards stod hverandre litt nærmere. Om det skulle bli et godt historisk fellesskap så måtte korpsene seg imellom slipes som diamanten. Folkevandringen korpsene imellom gjorde det ikke enklere for tilhørigheten sin del og patriotismen på denne tiden i 1860 tallet.

Konkurransen mellom Dræggens og Nordnæs ble egentlig født på denne tiden og har vart i snart 135år kan tenkes. Så etter 1862 ble fellesutmarsjene kun mellom Nygaards og Dræggens. Nordnæsguttene holdt mer til på sin festning som gikk under navnet Olavsborg. Men hvem trodde på at Nygaards skulle terge på seg Nordnæs Bataillon i 1869, når ulmet under overflaten imellom Nordnæs og Dræggens? Nei, da holdt dræggaguttene seg på god avstand om de i det hele tatt visste om slaget den 18 mai 1869.

Hvordan kunne lørdagskorpsene nå føre det videre samarbeid? Takket være Dræggeguttenes velvilje til å vise respekt for den 3 mai, så utviklet Nordnæs en god kontakt med Dræggens Buekorps etter slaget. Det samtidig som Nygaards og Dræggens hadde god kontakt seg imellom. Så tok Nygaardsguttene og liksom rakk ut handa i 1871 og inviterte Nordnæs Bataillon på en fellesutmarsj. Noen fast fellesutmarsj mellom de tre buekorps ble ikke til før på 1890 tallet. Årsaken bar preg av flere momenter gikk på patriotisme og underliggende uenighet. Bare dette med å marsjere først i 17 mai toget skapte splid og ikke minst om en skulle få lov til å marsjere i hovedprosesjonen eller i flaggtoget. Bueskyting korpsene imellom om en tapte eller vant konkurranser skapte sitt.

I 1910 forsøker Nygaards sjefen å få ned på papiret et lovfestet forbund mellom de tre buekorps. Det gikk mer ut på idretts priser og vandre pokaler korpsene imellom. Men alt dette uten å lyktes fordi Dræggens gav en klar tilbake melding om at "vi er ikke noen sportsklubb". Mye tydet på at årsaken til dette var at Dræggens Buekorps hadde nedlagt i seg en sterk patriotisme om enighet og buekorpsets egne hedersutgivelser.

Den første felleslandturen for lørdagskorpsene ble mest sannsynlig til alt i 1914.Turen gikk til Kristiania (Oslo) 5-8 juli i forbindelse med en jubileumsutstilling. Turen var meget vellykket og gjorde sitt til at samarbeidet og samholdet ble styrket hos lørdagskorpsene.17 mai problematikken oppstod først hos lørdagskorpsene på 20 tallet, alt grunner i at en ikke fikk plass i hovedposisjonen. Nordnæs Bataillon gikk med i flaggtoget og brøt ut ifra de andre lørdagskorpsene. Dræggens og Nygårds går ut å kritiserer Nordnæs høylytt i pressen fordi en følte seg sviktet. Beskyldningene var ikke så små, men allikevel så mente Nordnæs Bataillon at grunnlovsdagen kan en ikke demonstrere imot og ei heller holde seg borte ifra. Da er det heller ikke så nøye om en går i hovedposisjonen eller i flaggtoget på en 17 mai for Nordnæsguttene.

Det ble også litt provoserende for de andre lørdagskorpsene da Nordnæs Bataillon fikk gå fremst i selve flaggtoget, mens de holdt seg borte og var forbannet på hele 17 mai komiteen og Nordnæs Bataillon. Det hele rant ut i at både Nygaards og Dræggens måtte godta en plass i flaggtoget. I 1924 var det hele glemt og lørdagskorpsene var samlet 17 mai i flaggtoget med samtlige buekorps i rekkene.

I 1930 reiste de tre lørdagskorpsene på landtur til Trondheim via Oslo. I Oslo ble det oppvisning og ordens overrekkelse til Kronprins Olav. Guttene fra lørdagskorpset var tilstede på en fotballkamp mellom Oslo by og det svenske B-lag. I Trondheim ble det oppvisning og masse tid til omvisninger og mye annet. Denne turen ble opptakten til flere lange landturer mellom de tre lørdagskorps. Det ble opprettet fond og landturskomiteer bestående av aktive og Gamlekarer. Korpsene læret hverandre å kjenne og fikk derved sterkere band seg imellom eldre som yngre.

I 1936 gikk turen til Stavanger og igjen til Oslo i 1938.Lørdagskorpsenes reiser ble gjort til heder for Bergens særpreg og kulturliv. Det sies at i Oslo var de helt vill etter buekorpsene i fra Bergen, bare på Bislett under oppvisningen var der flere tusener tilstede. Og i Stavanger var de drivande misunnelige, mens i Trondheim ble en godt mottatt. Når kjuagutter reiser på tur, så hender det så mangt av ablegøyer og fantestreker. Lørdagskorpsene fikk en hederlig omtale uansett reisemål i fra ordførere, politimestere og inspektører.

Etter krigen ble flere lengre fellesreiser et faktum og flere gutter ble med enn før som igjen resulterte i et større for arbeide og planlegging. Turene trakk også flere gutter til lørdagskorpsene så de samlet var større enn søndagskorpsene over perioder. Lørdagskorpenes samarbeid kan mer kalles for en allianse i etterkrigstiden da det sosiale mønsteret i samfunnet forandret seg. Av denne grunn begynte flere av søndagskorpsene og gå om lørdagen fordi en hadde fri og muligheter for å marsjere da. Tradisjonelt kalles Dræggens, Nordnæs og Nygaards for "De 3 lørdagskorpsene" fremdeles og har meget sterke og gode band seg imellom. Fellesutmarsjer og en del landturer har det blitt oppigjennom etterkrigstiden. Gamlekar foreningene har også stått samlet og videre ført en god buekorps ånd og samhold med hverandre.

Neste side (2/2)