Innhold

Hjem

Historia  History 

Historikk

Dræggens Buekorps

Fjeldets Bataljon

Laksevågs Bueskyttere

Lungegaardens Buekorps

Løvstakkens Jægerkorps

Markens Bataljon

Mathismarkens Bataljon

Nordnæs Bataillon

Nygaards Bataljon

Sandvikens Bataljon

Skansens Bataljon

Skutevikens Buekorps

Sydnæs Bataljon

Vågens Bataljon

Wesselengens Bataljon


Powered by

Årene 1945 - 2000





Samholdet i Dræggens var enormt bra under krigen og det gjorde at buekorpset kunne samle 222 gutter på 17 mai 1945. Dette må sies å være imponerende etter 5 harde år under okkupasjonen. Korpset faner har en inskripsjon som lyder:

"Enighet gjør sterk"

Ordene taler for seg og er Dræggens styrke. Helt siden 1860 ble disse ordene buekorpsets leve språk.

Ved 100 års jubileet i 1956 ble Knut Tom Knudsen sjef og det ble en flott dag for Dræggens gutter med avduking av statuen, gudstjeneste og festmiddag i Vikinghallen. Det en gjerne husker er små korpsenes representant fra Legdenes Kompani, han dekorerte fanen med en medalje og ønsket Dræggens velkommen opp til Legdene når de engang fylte 100år.

Så i 1958 ble Geir Helljesen sjef og det hele startet med regn, is og slaps på Sverresborg, men så etter det ble året preget av et fint eksersis vær for buekorpset. Dræggens sjef var dette året leder i fellesrådet og landturen gikk til Åstveitskogen. I 1962 reiste Dræggens til Fredrikstad og Østfoldingene fikk se ekte buekorpsgutter. Sjefen het Harald Fredrik Larsen og han fikk med seg Rolf Gjesdahl, Atle Helljesen, Svein Erik Ingebrigtsen og Harald Larsen jr. i turkomiteen. Turen ble budsjettert med kr 14755 kroner, noe en anså som akseptabelt. Reisen gikk med tog den 25 juni og det var ikke helt smertefritt at 4 løytnanten og en del soldater tok seg et opphold på Voss, mens toget ventet. Panikken bredte seg og en hørte en sa: "Kor e' de?". "Har de stokke av?".

Sannheten var en annen. Guttene ville finne et monument laget av Knut Rokne. Da Dræggens endelig ankom Fredrikstad ble det eksersis i gamle byen og en flott oppvisning på Tolbodplassen. Mange østfoldinger var møt fram og klappet iherdig for Dræggens prestasjoner. Turens utflukt ble med båt til Strømstad i Sverige. Her ble det marsjering og eksersis for svensker som kun hadde greie på musikkorps. Det ble litt frihet til å handle og snope i butikkene. Det ble så en togtur tilbake til utgangspunktet i Fredrikstad. Her ble guttene så invitert til en visitt på Grand Hotel for brus og hilsninger. Hotellets eier var nemlig en bergenser og Nordnæsgutt. Den siste dagen fikk Dræggens en omvisning i byen før guttene fikk fri til å leke og spille fotball. Da landturer er preget av lange netter ble reveljen på avreise morgenen hard for de fleste. "Men ka e' det for en bauekorpsgutt, vi ska hem". "Borte bra og heme best", sa en av soldatene. "Eg har fått nok a' disse østlendingene for ikkje å si svenskene, vi drar hem til oss bergensere" ble det sagt ifra slagergjengen. Alle var imidlertid meget fornøyd med turen og følte seg godt tilfredse av alt en fikk se og oppleve på turen.

Sjefen for 1964 ble Arne Risa, en populær idrettsutøver som ble valgt til sjef uten å være tilstede på selve valget. Dette året ble det en mer historisk landtur i sammen med Nordnæs Bataillon og Nygårds Bataljon til Trondheim og Gjøvik. Slike felles landturer har en forberedelse med felleskomiteer med mange innspill. Da forslaget om en landturs medalje ble lansert, kom det høylytte protester ifra Dræggens gutter fordi en ville bruke tamburen til Nordnæs som emblem. Dræggens mente at dette var å gå over streken." Ka e' de tror, vi har då en statue vi også" ble det sagt i fra Dræggens hold. Medaljene var allerede i trykken når en reagerte, derfor forlangte en at Dræggens kun skulle kjøpe medaljene om de ville det. De fikk ikke lov til å bære medaljen på uniformen. Da den 27 juni kom var alt glemt og MS Vesterålen ventet på kaien. Buekorpsene ankom Trondheim tidlig neste morgen og det kan tenkes at trønderne fikk en brå oppvåkning til mange trommer. Her ble det kinoturer, tivoli besøk og en oppvisning på Trondheim stadion som ingen før hadde sett. "Vi ble no godt mottatt", ble det sagt. Neste dag ble det tog og buss til Gjøvik. Her ble det fotball, nattbading og eksersering før det bar tilbake til Bergen, vår eminente by.

Dræggens ble 110 år den 13 mai 1966 og feiringen tok til den 14 mai, da dagen falt slik på plass. Den edle tradisjon ble fulgt med kranse nedlegging, blomster oppsatser og festligheter. Gamlekarene, gratulanter og varaordføreren var på plass. Festmiddagen ble avholdt på Fløyresturanten. NRK fjernsynet var tilstede og filmet fra dette jubileet.

1970 ble igjen en hendelsens år for Dræggens med Petter B Namtvedt i spissen. Buekorpset anskaffet seg 30 nye buer til en rimelig penge. I fellesrådet (Dræggens, Nygårds og Nordnæs) ble det avtalt at 16 slagere skulle brukes på fellesutmarsjen opp til Fjellveien. Det endte med en innbitt kamp der Nygårds og Dræggens tørnet i sammen, mens Nordnæs stakk av fordi en mente at en hadde brutt vedtakene. Det ble antydet at noen korps hadde lånt slagere. Nygårds stilte med 16 slagere, Dræggens med 15 og Nordnæs denne gang bare med 9 slagere. Det var ikke rart de tok en ekstra runde. Så ble Bergen hele 900 år den 12 mai og det var ikke fritt buekorpsene stjal hele showet og Kronprins Harald ble dekorert med Våpenordenen, Dræggens høyeste utmerkelse. Buekorpsenes dag var et omdiskutert tema, men takket være Petter B Namtvedt mfl.. ble buekorpsenes dag satt på dagsordenen. Dagen ble gjennomført på en vellykket måte. Gamlekarer og ca 750 aktive buekorpsgutter var med på marsjering, konkurranser og paraden på Torvallmenningen. Det hele ble avsluttet minnerik i Turnhallen, med brus og kaker til byens buekorpsgutter.

Dræggens Buekorps reiste så til Edinburgh i Skottland.123 dræggagutter var på plass på Leda som skulle føre buekorpset trygt over Nordsjøen. Det ble marsjering til Edinburgh Castle og hilsing på ordfører og bystyremedlemmer. Dræggens ble mottatt som hedersgjester av høyeste rang. På turen ble Loch Ness et "x-files" skue for bergensere i Skottland. Spørsmålet var:" Tror dåkkar at det finnes et uhyre her"? Uhyre eller ikke, Dræggens vendt trygt tilbake til Bergenhus etter et hederlig besøk "over there". Om en sier at -76 betyr noe, så er det iallfall et jubileums år i Dræggens Buekorps og det hele 120 år. Dræggens huset dette året 140 gutter foruten en slagergjeng på hele 23 gutter. Terje Bøe holdt prolog og styrte mikrofonen til sanger som" Ka e' det for en buekorpsgutt". Gratulantene ankom fulltallig og hedret Dræggens alder og buekorps. Den 4 Juni 1978 var det oppvisning til musikk i Bergenshallen. Til fullsatte tribuner gjorde buekorps troppen en flott innsats til trampeklapp fra tribunen. H M Kongen Garde var tilstede og de ble overrakt Dræggens skjold i sølv.

På 125 års dagen i 1981 holdt da værende Mathismarkens sjef en kort historisk tale til Dræggens Buekorps. Til trampeklapp og jubel ble følgende ord sagt om Dræggens :" Måtte Dræggens Buekorps bestå så lenge Ulriken består. Måtte deres trommeslag banke i bergensernes hjerter i de neste 125 år." Talen ble gjengitt i Bergens Tiende dagen etter.

En familie som har vært med i Dræggens gjennom generasjoner er Hiis Berg. Helt fram til 90tallet, så dukket det opp en med etternavnet Hiis Berg. Den mest kjente av dem alle er Ola Hiis Berg som har vært reiselivssjef i mange år. I ettertid har Hiis Berg navnet dukket opp flere ganger som sjef og i offisersrekken til Dræggens. Noen navn er Lyder Hiis Berg, sjef 1969,Knut Hiis Berg, sjef 1978,Torbjørn Hiis Berg, sjef 1980 og Arvid Hiis Berg mfl.. i ettertid. En hederlig omtale til denne Dræggens familien er på sin plass. Den mest kjente dræggagutten av samtlige kan være Geir Helljesen, sjef 1958. Han arbeider i NRK dagsrevyen.

Dræggens har i de senere år har en vis nedgang i oppslutningen, men har også holdt seg stabilt mellom 50 og 80 gutter. Sjefen for 1999 heter Ørjan Espeseth Clausen. Buekorpset har de to siste sesongene hatt igjen en oppgang, mens de andre lørdagskorpsene har fått en varierende nedgang. 97 gutter gikk på 17 mai 2001 og det må sies å være imponerende av Dræggens gutter.









Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.

Publisert den: 2004-03-16 (5037 lesninger)

[ Tilbake ]
Content ©