Innhold

Hjem

Historia  History 

Historikk

Dræggens Buekorps

Fjeldets Bataljon

Laksevågs Bueskyttere

Lungegaardens Buekorps

Løvstakkens Jægerkorps

Markens Bataljon

Mathismarkens Bataljon

Nordnæs Bataillon

Nygaards Bataljon

Sandvikens Bataljon

Skansens Bataljon

Skutevikens Buekorps

Sydnæs Bataljon

Vågens Bataljon

Wesselengens Bataljon


Powered by

Jenter og Buekorps





Om en skal se tilbake og tenke historisk på jenter og buekorps, så har denne tradisjonen vært forbeholdt gutter. Jentene i gaten har nok til tider ønsket å være med ,men slik ble det ikke. Buekorps var en typisk guttesak som guttene vil ha for seg selv og på den måten opprettholde sin tradisjon og virke i sitt eget strøk. Før i tiden så var patriotismen ganske sterk og det nyttet ikke for en Skansegutt og ha et av sine kjik nede på Mathismarken eller på Eidemarken. Slik var det gjerne ved århundreskifte og opptil 1930. Jenter så ut den gang til å forbli blant de hederlige rævadilterne og som det ble sagt den gang fra en eldre dame som bodde på Nordnæs: "- Vi likte å gå på siden for då hadde vi kontroll på kjæresten vår når han var i uniform, men ikkje ellers".

Jentene ble nok mer misunnelig og det var ikkje fritt av en fikk høre dette i et buekorps hjem fra minste jenten: "- Pappa, eg har lyst te å begynne i buekorpset!" og svaret var som vanlig: - "E' du ikkje riktig klok, jente! De e' jo bare for gutter".

På 50 tallet så ble det forsøkt med et blandet korps og det het Skanseliens Kompani og de ble kraftig mobbet og lite god tatt. De fleste buekorpsene hadde foreldreforeninger og egne damegarder som slet på gammaldags vis for guttenes aktiviteter. I 1990 så begynte noe å skje nede på Vågsbunnen og i Bergen så skjer ingen revolusjon på en stille måte. Då bruser det og blåser opp til en storm som bare finnes her: " vi e' ikkje sydlandske, men vi e' bergenske. ".Det var som en skulle kle Holberg med skjørt eller tråkke på det typiske erkebergenske og gjøre det til spått og spe. Vågens Bataljon stiftet av en eldre Markegutt. Og her dannet jentekorpset et styre og en stiftelse av voksne foreldre med Jan Erik Olson som leder. Han hadde peiling på buekorps het det seg blant det som ble sagt den gang.

Det endte med at Vågens Bataljon ikke ble godtatt som et buekorps og det av de fleste aktive buekorps. Men som en stiftelse eller bedrift. Et buekorps skal ikke startes av voksne, men av barn og ungdom selv. Det neste var at det også skulle drives av barn og ungdom selv uten aktiv hjelp eller styring fra voksne. Det er innlysende at de aktive buekorpsene i Bergen ikke likte dette fordi en anser buekorpsene som en guttelek for gutter og drevet av gutter alene. På en annen side så er det helt klart at ingen kunne nekte Vågens den gang som en stiftelse for jenter å marsjere som et buekorps. Men de ble ikke akseptert eller hilst på av de fleste andre buekorpsene. Men så var det sannelig ikkje lett for de aktive buekorpsene å bare marsjere kaldt forbi en rød stor tropp med jenter.

Om en lyttet til ordene fra slike seanser, så kunne en nesten bare le av det hele. Fra Vågens jentene ble det da sagt:"  - Tro om de hilser på oss?" Fra buekorpsenes side kom den bastante ordren fra sjefen:" - Vi marsjerer rett forbi og later som ingenting". Og side offiseren som sa til soldatene: "- Vi hilser ikkje!! Se rett frem!!" og soldaten snudde seg hikstende og svarte: " - Jammen, der e' jo min søstar". Selv om en del buekorps ikke greide å holde stilen, så er de fremdeles like bestemte overfor sine vedtak i rådet.

Det var nok sjefen for Nordnæs Bataillon som på en god buekorps ånd tok for seg sjefen og offiserene i Vågens på et møte på Fredriksberg i 1994. Her ble det fortalt hva et buekorps er og hvordan det skal drives. Så gikk en del jenter i Vågens Bataljon hver sin vei og Lungegaardens Buekorps ble stiftet en sen høst kveld av jenter og for jenter. En la da vekt på å drive buekorpset som guttene gjør det på historisk og alltid har gjort det. Med et råd som høyeste orden, med en sjef som leder og med innførte buekorps lover. Lungegaardens Buekorps holder gjerne en mer sosial profil med utflukter og tilstelninger i sivil året rundt. En stor venninne klubb ved siden av buekorps driften. Buekorpsene hadde dette mer før, men da for hele strøket med dans, landturer for alle, dans og moro for yngre og eldre i strøket.

Vågens Bataljon fortsatte så videre med sine offiserer og det kom så en splittelse og innføring av råd som øverste myndighet. All denne smerte medførte at Vågens mistet mange jenter og dalte over år fra 140 jenter og ned til 30 jenter på linje. Lungegaardens Buekorps har hatt en stabil oppslutning på rundt 50 jenter under korpsets fane. I 1999 startet også Løvstakken Jegerkorps opp for både gutter og jenter. Her signaliseres mange versjoner om hvordan det korpset drives og vi lar saken stå slik. Løvstakkens Jegerkorps marsjerer og flott er det.

Først ved kulturbydag åpningen i 2000 sies det at disse to jentekorpsene hilste på hverandre og senket sine faner. Om dette endelig er et aksept for hverandres korps får tiden vise.









Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.

Publisert den: 2004-04-14 (48482 lesninger)

[ Tilbake ]
Content ©