Skandsens Buekorps ble stiftet av 15 gutter som bodde like under selve Skansen i Blekeveien. Skandsens daværende herskerinne, Elisabeth Prom, gav korpset på nåde lov til å virke i området. Prom var en streng dame som guttene tydeligvis hadde respekt for og hun fulgt med buekorpset de 12 første årene. Tilholdsstedet den gang var på "Brenneskansen", der hvor Brattlien i dag begynner. Bland stifterne kan nevnes Johan Johnsen som var vognmand og bodde i Søndre Blekevei. Hattemaker Lars Bertelsen var også en av stifterne, mens kårdekorpset holdt til ved "Brændsskansen". Peder Olai Thunes var en av sjefene som bemerket seg i den første tiden da korpsen holdt til ved Telthuset.
Ellers som andre korps gjorde bygget Skanseguttene sin egen festning med navnet "Helteborg" i 1870 årene. Skansens Kårdekops første fane var en vaiefane, en vimpel og ble tildelt korpset i 1869. Sjefen Andreas Hansen som senere ble stortingsmann sørget for dette. Det var Boligens kårdekorps som stod for innkjøpet av fanen. På 1870 tallet utmerket flere sjefer seg, blandt dem Håkon Tunes og hans brødre. Han ble kalt for "Skansens Styrke" og Skanseguttenes Håp. På denne tiden var det nødvendig med en sjef som tok ansvar og styrte korpset med stødighet. Skanseguttene var i strid med et av nabokorpsene den siste halvdelen av 1870 tallet.
I 1884-87 lå korpset nede, det etter et buekorpsslag mot Skiveguttene. Skansens ble tatt opp igjen den 17 juni 1887 og ble fra da av bataljon. På denne tiden ble buekorpsene nektet å marsjere av politiinspektør Salicath. Det var utvilsomt Tharald Taraldsen og Nils Midthus m.fl som stod for at Skansens Bataljon ble tatt opp igjen.
Skansens første landtur har nok vært i tidligere tider, mens en antar at korpset reiste til Landås, Fantoft og Nordåsvannet. De pleide å ta turen om Paddemyren på veien tilbake. Guttene gikk turen til fots og marsjerte også deler av turen. Mens i 1888 var korpset blomstrende aktiv hvor en hadde utmarsj til Isdalen med Boligens Kårdekorps og Fjeldets Bataljon. I 1892 stiftet skanseguttene idrettslaget Viking.
I 1897 ved påsketider ble det arrangert en fellesutmarsj mellom Skansens, Mathismarkens og Sandvikens Bataljoner. Utmarsjen gikk til Kalvedalen. Brigademusikken spilte og Skanse sjefen marsjerte i spissen. Avslutningen foregikk på Skansen. Randolf Langesæther var sjef for Skansen dette året.
Fra 1890 og framtil 1920 var korpset stabilt og hadde et godt samarbeid med andre buekorps. Skansens fostret opp en del politikere som Kyrre Grepp formann i Det norske Arbeiderparti 1918-22 og Andreas Hansen stortingsrepresentant for Venstre. Kyrre Grepp var aktiv i Skansens rundt århundreskiftet, mens Andreas Hansen var sjef i 1869 (Skandsens Kårdekorps).
De harde 20-årene gjorde at oppslutningen ble liten. I 1922 får Bataljonen sin første grønne fane med det norske riksvåpen som motiv. Det Skanseguttene kan dra med seg med god samvittighet er dannelsen av tur og idrettsforeningen Viking. En vårdag i 1929 bestemte Verftets og Skansens å ha fellesoppvisning på Møhlenpris Idrettsplass. Mange tusener av mennesker hadde tatt turen for å se det flotte skue og hva Buekorpsenes gutter kunne i sin eksersis. Året 1932 den 20 november fikk Skansens Bataljon sine egne lover for de aktive gutter. Loven fastslo at valget av sjefen skulle foregå den 31 desember og at en valgt offiserene i februar måned. Skanseguttene følgte ikke denne loven slavisk, da dette var midt i romjulen og av andre praktiske grunner. En har oppretthold det å velge sjefen tidligere enn offiserene. Det var mange små buekorps på denne tiden som Skansens samarbeidet med og dro på oppvisning med. Boligens Kompani og Krohnengens Kompani kan nevnes. Den 22 mai 1940 ble spesiell for Skanseguttene, det var krig og Norge var okkupert. Feiringen var meget enkel, en grønfane ble rullet opp bak nedrullede gardiner. Skansens gutter holdt sin stolthet gående inne i en stue for tyskerne skulle ikke få knekke eller ydmyke sannferdige Skansens Bataljon.
Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.
