"Tidlig om foraaret, omtrent ved paasketider i 1856,opprettedes i Dræggen et lidet Corps Bueskyttere, som man gav navnet buekorpset. I begyndelsen havde de kun faa deltagere, men antallet formedes lidt efter lidt, og ved forraadets slutning tællede det allerede 16 Bueksyttere. Nu var antallet saa stort, at man maate skaffe sig ordentlige Love og indretninger, og en søndags eftermiddag drog hele corpset op paa Sverresborg for der at vælge officerer"
Dette kan sies å være de første ordene i fra Dræggens gutter, en god og ekte start for et buekorps kan en si. Blant stifterne er August Gran, Klaus Hanssen og Christian Joachim Mohn. Dræggens første gutter kan sies å være sangfugler på den tidlige morgen, da de stod opp kl 4.30 på 17 mai 1857, de ropte og sang i byens gater. Det kan tenkes at morgenposisjonen ble til på denne festlige måte. Dræggens gutter var i begynnelsen et korps som hadde meget gode bueskyttere, men det innrømmes at en ikke var gode nok overfor Nygaards og Nordnæs bataljoner rundt 1870 tallet. En gikk da over til å bli en Bataljon, noe en med tiden trivdes mindre med. Det ble innført "hederlig omtale" i korpset i 1882. Det var en rød silkesløyfe med gull skriften DB.
1884 ble preget av at buekorpset anskaffet seg bukse band som var røde. I 1885 gikk Dræggens landtur til Åstveit hvor kom det beskyldninger om at korpset hadde skremt bort en hoppe og et føll p.g.a. tromming og annet eleven. Bysbarn og bønder har hver sine gode interesser og her ble det tydeligvis en lydhør konflikt. Bonden på Åstveit stevnet Dræggens Bataljon for politiet - men politiet var bedre vitende og saken ble selvsagt henlagt. Dræggens gutter trente meget på denne tiden for å bli bedre bueskyttere, Nordnæs og Nygaards måtte slåes og gode nok ble de i 1887.Dræggens Bataljon ble igjen til Dræggens Buecorps, en fant tilbake til god bueskyting og sin egen hederlige identitet. Landturen i 1895 ble en tragisk tur da fanebæreren Sverre Grieg, faller død om like etter paraden i Dræggen. Han ble høyt minnet, hele 200 unge og gamle dræggegutter følger båren til graven under den floromvundne fane. På 50 årsdagen i 1906 får buekorpset en ny fane overrakt av en av stifterne, overlege Klaus Hanssen.
Først i 1912 fikk Dræggen Buekorps sin berømte Griegbue. Det var en kolbe av bjørk, en bue av ask , med andre ord en flott bue. De 2 kompaniene som er i Dræggens konkurrerer om å få denne buen. Fem år senere (1917) begynner en å tenke på å bygge en hytte til buekorpset og den kom opp i 1927 på Jordalsfjellet. 1920 ble et hendelsens år for Dræggens Buekorps for en velger å melde seg ut av Norsk Guttekorps Forbund fordi en ønsker mer å stå på egne ben. "Vi e' då bergensere, vi e' ikkje fra Norge!" ble det uttalt. Rådet forandrer litt på korpset lover, slik at de blir mer anvendelige. Det innebar at rangordningen ble forandret og at korpsets striper ble forandret til det bedre. Idretten og bueskyting blir bokført av buekorpset. Dræggen ble på denne tiden mer nøye på å føre de historiske fakta og arkivere dette.
I 1927 ble buekorpsets gamlekar forening stiftet med navnet Dræggeguttenes Forening. Fra denne tid fikk de aktive gode støtte spillere når det gjaldt som mest, en dræggagutt svikter aldri for "Enighet gjør sterk" enten en er gammel eller ung, aktiv eller gamlekar.
Samme år ble Kronprins Olav dekorert med "Våpenordenen" som er korpsets høyeste utmerkelse. Sjefen fikk beære Norges konge med en ekte buekorps medalje av edleste sort og stoltheten er stor over denne flotte hendelse. 1930 tallet var preget av en stor oppslutning over 200 gutter som var samlet under buekorpsets fane. Konkurrenten Skutevikens Buekorps fikk også eksersere på Bergenhus Festning, men dette i vennskapelige former. Skutevikens måtte alltid vike for Dræggens gutter, het det seg. Den underliggende konflikten disse korpsene imellom gikk mer på alder og om hvem som er eldst. Dræggens står fast på at ingen andre buekorps er eldre enn Dræggens Buecorps. Mens etter nøye gjennomgang av bevis materialer ble det konkludert av buekorps kjennere og historikere at Skutevigens Buecorps var eldre. På dette punkt blir nok Dræggens Buekorps aldri enige med verken Skutevikens eller historikerne.
Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.