Navn som kan nevnes i bataljonens startfase er : Albert Fougner, Wilhelm F Meyer og Adolf Jahn. Albert Fougner var korpsets første sjef og Wilhelm F Meyer var en initiativtaker og Adolf Jahn ivret for Nygård ble den rette samlingsplassen. Bataljonens antrekk fra starten var litt spesielt innen buekorpsene. Hodeplaggene var enten preget av at en brukte Chakotene (høye hatter av papp, trukket med blåttpapir). De meniges utstyr var ellers som vanlig er for et buekorps på denne tiden i 1857.
Nygårdsguttene hadde sine tilholdssteder og blant annet Oscarsten - et festningsanlegg på en holme ved marinestasjonen. Her var der konkurranse skyting og fri skyting med pil og bue ut imot "Storelongeren". Samarbeidet med Dræggens Buekorps og Nordnæs Bataillon gjorde at korpset hadde gode støttespillere opp gjennom historien. I mai 1869 ble der motsetninger mellom Nygaards og Nordnæs guttene. Det hele dreide seg om Nordnæsguttenes faner en fra 1869 og en fane fra 1861 som populært den gang ble kalt for "Blodfanen". Dette var Nordnæsguttene første stolthet med et motiv av Olav Trygvason. 1869 fanen var med et motiv av Kong Carl XV og kjuaguttene til Nygaards kunne ikke dy seg på 17. mai dette Herrens året 1869. De mente rett og slett at Kong Carl red på en gris mer eller mindre og det ble ille tatt opp hos Nordnæs Bataillon.
Nordnæs sjefen kalte offiserer inn til Rådsmøte og denne 17. mai - kvelden erklærte Nordnæs Bataillon Nygaards krig. For dette var forakt og en krenkelse av Nordnæs Bataillon og Carl den XV, het det fra Nordnæs halvøyens buekorps råd. Nygaards sjefen samlet sine gutter og holdt utkikk over Nygårdshøyden imot Nordnæs. Nygårdsguttene hadde på denne tiden en samlings plass som kaltes for "Knøderen". Denne plassen lå i den sydlige delen av Nygaardsalle'en.Her holdt guttene til før og etter eksersisen og dette var en plass der familiene til gutten var samlet. Nygaards slet en del ved oppslutningen og som i 1880-81 var der få gutter under korpsets fane.
At Nygaardsguttene hadde oversikt, beviser dette bildet
Selve slaget foregikk på Nygårdshøyden nord for museet på sletten der hvor Studentsenteret ligger i dag. Brannvesenet stilte opp for å forsøke å avverge sammenstøtet. Det var ikke bare hissige buekorpsgutter som var samlet til det store slaget, men voksne, foreldre og de som forsøkte å mekle. Brannsjefen forsøkte å arrestere Nordnes sjefen uten å lyktes. Nygaardsguttene bet godt i fra seg slik at den eldste fanen til Nordnæs ble tildekket av fanebærerens blod. Denne fanen fikk senere tilnavnet "blodfanen". Hvem som vant slaget er uvisst og delte meninger om, mens det som er viktig er at denne gutteleken kan også føre alvorlige saker med seg.
En kommer ikke unna store Nygaardsgutter som Johan N. L Blytt - en ordens sjef som organiserte korpset til møter, ny fane og får korpset på fote etter en vanskelig tid. Han mante til hardt arbeide for bataljonen. Blytt var en idretts preget mann og mante til sport og spill. Det sies at denne Nygaardsgutten startet Norges første fotball lag. Han arbeidet for at Nygård får den første fanen med Nygaards Bataljon på med byvåpenet som motiv og den ble tildelt korpset i 1883.
Korpsets oppslutning varierte veldig på denne tiden, men da nøden var stor var hjelpen der og korpset samarbeids band til Dræggens og Nordnæs må bære en del av styrken til at Nygaards hold korpset gående på denne tiden. Det å finne sterke, staute sjefsemner er ikke noe som vokser på trær. Men også her er Nygaards er foregangskorps I de nevnte navn. På 1890 tallet gikk så korpset inn i "Hammer" tiden. Brødrene Johan, Halfdan og Erling Hammer var sjefer i til sammen 11 år. Bare i 1894/95 fikk korpset sjefer med et annet etternavn som Tresselt og Meyer. Bjarne Tresselt var også leder i Allégatens Kompagni.
Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.
