Innhold

Hjem

Historia  History 

Historikk

Dræggens Buekorps

Fjeldets Bataljon

Laksevågs Bueskyttere

Lungegaardens Buekorps

Løvstakkens Jægerkorps

Markens Bataljon

Mathismarkens Bataljon

Nordnæs Bataillon

Nygaards Bataljon

Sandvikens Bataljon

Skansens Bataljon

Skutevikens Buekorps

Sydnæs Bataljon

Vågens Bataljon

Wesselengens Bataljon


Powered by

Årene 1857 til 1900





Det var 7 gutter i 14-15 års alderen som tok initiativet til Nordnæs Bataillon. Et idyllisk lysthus ble brukt til møter i april 1858. Her ble lover formet og 3 mai var alt klart, Sjefen ble valg og offiserene med. Christian Falsen ble korpset første Sjef og han fikk tittelen "Kaptein". I historiske skrifter sies det at barn har marsjer og dannet guttebander på Nordnæs helt siden slutten av 1700 tallet. Kanskje det var denne type guttegjenger som inspirerte guttene til å danne noe mer organisert på lik linje med Borgerbevebningen.

I 1861 får Nordnæs Bataillon sin første fane, den legendariske blodfanen. Motivet var med Olav Trygvason i full rustning. Inskripsjonen var : "Nordnæs Buekorps". De første ti året var preget av indrestridigheter og dårlige tider, men det hele skulle snu seg etter et realt buekorps slag. Til 17 mai 1869 får Nordnæsguttene sin andre nye fane med motiver av Carl den XV til hest og med inskripsjonen Nordnæs Bataillon. Nygaards guttene slengte stygge bemerkninger om Nordnæs sin nye fane. Og derved var det hele gjort. Slaget varte i ca 30 minutter og det hele endte med seiers jubel til Nordnæsguttene. Slaget var meget blodig og 1961 fanen til Bataillonen ble blodig til griset og gikk fra da av under tilnavnet "blodfanen". Nordnæsguttene var stolte over sin seier og det medførte oppgangstider for guttene på Nordnæs. Tiden etter dette slaget av godt gammelt buekorps merke ble til "den Nilsenske tid".

Over 20 år ble skipsmekler Andreas Nilsens sønner valgt til sjefer. Denne skipsmekler stilte både lokale og et hovedkvarter til guttenes disposisjon. Kristian Bing ble et navn som var til heder for Bataillonen på 1880 tallet. Ikke minst da byen fikk en østlending til konstabel inspektør. Denne inspektøren med navnet Salicath var godt kjent for å nekte buekorpsene all tromming og marsjering. Kristian Bing tok saken og det gikk hele to år før et enstemmig bystyret omgjorde politiinspektørens vedtak. Det var en P G Halvorsen som interpreterte i Bergen bystyret 1889 og som fikk buekorpsene ut av den uholdbare situasjonen en var i.









Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.

Publisert den: 2004-04-13 (2939 lesninger)

[ Tilbake ]
Content ©