Innhold

Hjem

Historia  History 

Historikk

Dræggens Buekorps

Fjeldets Bataljon

Laksevågs Bueskyttere

Lungegaardens Buekorps

Løvstakkens Jægerkorps

Markens Bataljon

Mathismarkens Bataljon

Nordnæs Bataillon

Nygaards Bataljon

Sandvikens Bataljon

Skansens Bataljon

Skutevikens Buekorps

Sydnæs Bataljon

Vågens Bataljon

Wesselengens Bataljon


Powered by

Årene 1887 til 1940





Bernhard M Berentsen skrev i sin prolog til Mathismarkens 40 års dag i 1927: "- for 40 aar tilbake i tiden blev Høddeguttens korpsaand tænd! - Det er nu altsaa lenge siden, - som kordekorps de først var kjendt. Da Rennebanen først blev valgt, som eksersisplads - første plæn - guttene var tolv i alt, ekserserte - en og en, som Peter Tordenskjolds soldater i stramt geled rundt Høddens gater!

Søndag den 15 juni 1887 samlet 12 gutter seg på en bakplass i Absalon Beyers gate 25. De ble så enige om å starte opp Mathismarkens Kordekorps. Buekorpsets første sjef het Olav Severin Martin Marthinussen ( tok etternavnet Johannessen senere).

Av 12 stiftere kjennes 10 av dem:

*Hans Ingebrigt Andreas Sakarias Thorsen. F 1870 d 1943.

*Olaf Severin Martin Marthinussen f 1872 - d 1948.(sjef 1887)

*Martinus Emil Berhard Martinussen f 1874 d 1923.(sjef 1888-89)

*Peder Andreas Berentsen f 1875 d 1959 (sjef 1891)

*Berent Martin Berentsen f 1877 - ?

*Hjalmar K Osberg f 1873- ? (sjef 1890)

*Alf Ferdinand Myran f 1879-? (sjef 1898-99)

*Gustav Albert Berentsen f 1880-? (bror til de andre Berentsen)

*Christoffer Haugland f 1881-?

*Theodor Nils Olai Thorsen 1869 - ?

Mathismarkens Bataljon fikk sin første fane alt i 1888 og hadde et motiv med på et hvitt lerret med en hellebardbærer som støtter seg til et skjold. Den norskløve var motivet på skjoldet. Fanen var uten årstall. Mathismarkens ble stiftet på en tid da det var forbudt med buekorps i Bergen. Politimester Salicath gjorde sine vedtak imot buekorpsene. Men da ble Mathismarkens født og siden aldri vært nedlagt. Mathismarkens vokste seg fort opp til å bli et stort buekorps og hadde sine landturer til Tertnes i 1900, Sælen på Laksevåg i 1902 og til Holmeknappen i 1903. Buekorpset oppe i Hødden møtte sin absolutte storhets tid under Harald Jensen sin tid som sjef. Han virket fra 1914 til 1916 og hadde en imponerende oppslutning. Buekorpset ble så stort at guttene fylte hele gater til endes med marsjerende gutter og på en utmarsj ble det talt til over 500 gutter.

Mathismarkens hadde sin første eksersisplass på Rennebanen. En lekeplass for barn der samlet buekorpset sine gutter. Men i 1916 var det slutt, området ble bebygget med nødbrakker etter bybrannen. Rådet besluttet da å flytte sin oppstillingsplass opp på planen. Etter som buekorpset ble eldre organiserte Gamlekarer og foreldre seg rundt korpset til støtte og hjelp. I 1927 fikk Bataljonen sitt første landsted inne i Jordalen og det var Stallane helt innerst i dalen. Bataljonen reiste på flere landturer til Isdalstø i 1930-31. I 1933 fikk Bataljonen nye rifler hele 50 i tallet og Gamlekarene stod bak den store innsatsen.

Odd Walle komponerte til dette jubileumet Mathismarksmarsjen, en velkjent marsj oppe i Hødden. Så tok Mathismarkens sin første lengre tur til Florø og Ålesund i 1937. Dampskipet Gudvangen samlet Høddegutter til en uforglemmelig pinsetur. Ved 50 års dagen i 1937 var Hødden fest kledd, hele strøket beboere samlet seg rundt og med korpset. Mathismarkens brukte gamlekar musikken til Nordnæs Bataillon på denne tiden fordi guttekorps musikken hadde for dyre satser.









Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.

Publisert den: 2004-04-01 (3015 lesninger)

[ Tilbake ]
Content ©