Innhold

Hjem

Historia  History 

Historikk

Dræggens Buekorps

Fjeldets Bataljon

Laksevågs Bueskyttere

Lungegaardens Buekorps

Løvstakkens Jægerkorps

Markens Bataljon

Mathismarkens Bataljon

Nordnæs Bataillon

Nygaards Bataljon

Sandvikens Bataljon

Skansens Bataljon

Skutevikens Buekorps

Sydnæs Bataljon

Vågens Bataljon

Wesselengens Bataljon


Powered by

Årene 1859 til 1940





Stiftet 4. juni 1859

Ingen vet når eksakt Markens Bataljon ble stiftet. Det eneste en vet er at aktiviteten foregikk inne i Svartediket, der en bygget en festning. Antydningene svirret ,men for ikke å gå andre buekorps i næringen mente en at 1859 er det riktige året. Under tørken i 1933 kom denne festningen tilsynet i Svartediket og en fant inskripsjonen 185.. og ikke mer. Det er også funnet materiell som kan skrive seg i fra 1854 og at korpset var egentlig stiftet 3 juni dette året. Markens Bataljon første sjef het Herman Falck. Det menes at korpset ble stiftet i Haukelandsmuget 4 . Markens har etter dette helliget dette huset som stifterhuset for Markens Bataljon. Bataljonen brukte pil og bue som effekter på 1800 tallet. Markensgutter marsjerte den første tiden av sin eksistenstid mellom Marken og Isdalen. I Markens hadde guttene Hospitalsengen som eksersisplass og en borg på en holme inne i Svartediket. Da festningen kom under vann inne i Svartediket ble en ny festning bygget lengre oppe imot Ulriken. Den nye tilværelsen utenfor Marken het Mohnegården og flere av Mohnegårdens slekt hadde sine medlemmer i Markens Bataljon. Navnet ble Oscarsborg. Markens ordtak for buekorpset er : Orden, Enighet og Kameratskap. Markens fikk sin første fane i 1859 og duken er hvit med motivet av to vikinger med pil og bue. Dette motivet gikk igjen på hver fane hos Markens foruten en fane som ble tildelt korpset 1899. Der var motivet av to offiserer som fekter.

I 1905 fikk Bataljonen en ny fane der vikingene igjen ble motiv, en fane som ble korpsets samlingspunkt i 34 år. Så i 1893 kom et historisk år for Markensgutter ,en ny fane med to vikinger som kjemper imot hverandre og et stor innkjøp av bajonetter fra Bergenhus. Hele korpset på over 130 soldater fikk egne bajonetter på sine geværer. Korpsets sjef på denne tiden hadde navnet Carl Hardus Olsen. Kanskje en av Markens Bataljons største sjefer. En annen sjef noen år senere ved navnet Magnus Soltvedt fikk bataljonen på fote igjen ved hjelp av guttene fra Nonnesætergaten. En 50 årsdag og derved var guttene igjen klare til å marsjer under korpsets fane. Slik skal det gjøres. I 1911 ble korpset nedlagt ,men tatt opp igjen i 1920. Lørdag 21 Juni var det duket for en landtur til Fyllingsdalen. Korpset stilte på linje kl 0700 og disse turene på denne tiden var av det sosiale og gode slaget for buekorpsets Gamlekarer, foreldre, interesserte og offiserer. Her var det dans og trekkspill og sportslige festligheter for de minste. Og Korpset var tilbake dagen etter kl 21 om kvelden. Prisen for soldater var på kr 1.-Bajonettbærere kr 2.50.- Trommeslagere kr 3.50 og utenforstående kr 4.- Landturene var meget populære på denne tiden og korpset var strøkets samlingspunkt.

Mathilde Kjærland var en markejente som på 20 tallet sydde og broderte uniformer til Markens Bataljon. Hun startet også opp en stor damegarde som stod for hjelp til korpset. Først i 1974 ble hun tildelt tildelt korpsets høyeste orden Vikingeordenen. Det er meget uvanlig av en tildeler den høyeste utmerkelse kvinner, men så var på sin ytterste og hederlige plass denne gangen. Markensgutter har som andre korps startet opp idrettslag og i 1925 ble så Bergens Sparta startet opp og det idrettslaget har mange bragder oppnådd og eksisterer den dag i dag ute i Fyllingsdalen. Bataljonen etablerte også en del rekrutteringskorps i før krigstiden med navn som: Lille markens, Lungegårdens og St Jørgens (eller Hospens) Kompanier. Disse kompanier ble drevet over få års mellomrom. Så hold bataljonen det gående fremtil krigen med landturer til Askøy og Morvik. Ellers var det i noen år samarbeid med Skansens Bataljon. Markensgutter hadde samhold nok til å ivareta sine effekter under okkupasjonen. "Markegutten" som er bataljonens blad ble til i 1934 og det gjorde sitt til at informasjonen om korpset fikk nå ut til eldre som yngre markegutter. På 30 tallet gikk landturene til Askøy og til Morvik. Når en skulle til Askøy ordnet guttene med båt reise, de fleste landturene på denne tiden gikk med båt. Da krigen kom var guttene observante og fikk gjemt bort samtlige effekter og arkivert alt historisk. Samholdet i korpset var meget godt under krigen som igjen gjorde til at Markens Bataljon var det eneste buekorpset som gikk på frigjøringsdagen 8 mai 1945









Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.

Publisert den: 2004-03-31 (4318 lesninger)

[ Tilbake ]
Content ©