Stiftet i 1918
Slik kunne den første fanen til et typisk gatekorps se ut på denne tiden. Malt av guttene selv.
Reipslagergatens Jegerkorps var kanskje et av de gatekorpsene som hold ut lengst av samtlige. Dette jegerkorpset hadde sitt strøk i Reislagergaten, Rothaugen, Hans Haugesgate og alle tverrgater i området. Vanligvis holder gatekorpsene det gående i få år, men her har gatens gutter marsjert i hele 20 år før en måtte gi opp. Reipslagergatens Jegerkorps fikk laget 3 faner, med forskjellige motiv. På 20 tallet fikk de en mørkeblå fane med en bueskytter som motiv og på 30 tallet fikk korpset en fane med den norske løven med en øks som motiv. Jegerkorpsets første år var preget av en stor oppslutning med hele 60-65 gutter som fortrinnsvis bodde i området. Når et buekorps startes opp tett opptil et annet kan det lett oppstå gnisninger og splid. Ladegårdens brøt alt samarbeid og korpsene hadde en isfront seg imellom over flere år. Årsaken gikk på det "å stjele gutter" i fra hverandre og diverse andre konflikt situasjoner.
Landturen i 1927 ble til Aastveit og korpset stilte på linje kl 0600 den 12 Juni og her måtte en være presis. Musikken var med begge veier og korpset var tilbake på de sene kveldstimer kl 2100.På denne tiden var det ikke så nøye for hele strøket fulgte korpset. Reipslagerslagergatens Jegerkorps gjentok denne turen i 1928.I 1930 gikk deler av Jegerkorpset inni Skansens Bataljon imot å få overta en del offisersposter hos skanseguttene. På 20-30 tallet var følgende personer sjefer i Reipslagergatens Jegerkorps: Sverre Lavik, Peder Nilsen, Fridtjof Bratland, Nils Karlsen og Brødrene Nesse. Reipslagergatens Jegerkorps tok en del turer rundt og gratulerte andre korps på stiftelses dagen, der i blant Wesselengens og Skansens Bataljoner. Fjeldets Bataljon overrakte gatekorpset en fanemedalje i 1932. På folkemunne ble korpset kalt for "Reiparen" og ellers hadde korpset geværer laget av tre og elektriker rør.
Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.
